En positiv graviditetsprøve er som oftest en kilde til glede og feiring. Familien vokser og de vordende foreldrene venter i spenning på første ultralyd, blir det en jente eller gutt?
Dessverre er det ikke alltid at eventyret får en lykkelig slutt.
Å bringe nytt liv til verden er ikke risikofritt. Mye kan gå galt mens fosteret vokser i mors liv og etter det er kommet til verden.
For Keri Young og hennes mann ble møtet hos legen starten på en tung og vond ferd.
Det lille livet i magen ville aldri få vokse seg stor, aldri begynne i barnehagen, aldri få begynne å leve utenfor mors liv.
En genfeil gjorde at fosteret utviklet seg uten hjerne, så det ville ikke kun overleve.
En fryktelig beskjed å få, men Keri Young hadde et spørsmål til legen. Hun spurte: hvis jeg bærer frem barnet, vil vi kunne donere bort dets organer?
En hjerteskjærende avgjørelse som innebar å bære frem et barn som aldri ville leve.
De måtte se magen vokse, og vite at det aldri ble en lykkelig slutt for dem.
Men ved å donere bort barnets organer, ville mange andre barn få muligheten til å leve.
Våre tanker går til Keri og hennes mann for deres modige og medmenneskelige avgjørelse. Det er imponerende at de klarer å tenke på andre etter å få en så tragisk beskjed.
Ektemannen setter ord på familiens følelser i et følesladd brev. Les det under: